Beste elgitarer i 2026

Pacifica 112V passer nybegynnere fordi den gjør litt av alt godt. HSS-oppsettet kombinerer to single-coil-pickuper for rene, lyse Strat-toner med en humbucker ved brygga for tykkere rocketoner. Trekker du opp tonekontrollen, splittes humbuckeren til en single-coil, og det gir enda flere lyder.

Korpuset er av or, samme tre som Fender bruker på mange av sine amerikanske gitarer, med en bolt-on-hals i lønn og gripebrett i palisander. Yamaha bruker en flatere gripebrettradius på 350 mm (13,75 tommer), som gjør at strekk på strengene er mindre utsatt for å kveles. Nøtten på 41 mm er litt smal, noe som passer mindre hender.

Maskinvaren er der prisen merkes. Stemmemekanikkene og tremoloen i vintagestil er funksjonelle snarere enn raffinerte, og tung bruk av vibratoarmen vil få den ut av stemning. Dette er enkle deler å oppgradere senere.

Som en første elgitar er den likevel vanskelig å slå for pengene. Legg til en liten øvningsforsterker, en gigbag og en kabel, så er du klar til å spille.

Squier er Fenders billigere merke, og Classic Vibe-serien er dens beste. '50s Stratocaster gjenskaper det opprinnelige utseendet: en hals og et gripebrett i lønn, en hvit pickguard i ett lag og eldede hvite pickup-deksler.

De tre Fender-designede Alnico single-coil-pickupene gir den lyse, glassaktige Strat-klangen som passer blues, funk, indie og ren pop. Posisjon to og fire, som kombinerer to pickuper, gir den kjente kvakkende tonen. Som alle single-coils plukker de opp noe brum ved høy forsterkning.

Korpustreet avhenger av fargen du velger: nyatoh for Fiesta Red og Black, furu for 2-Color Sunburst og White Blonde. Begge er lettere og billigere alternativer til or og ask, og de låter likt i en massiv kropp. Halsen har en slank C-profil, en farget blank finish og en beinnøtt, et detalj som vanligvis er forbeholdt dyrere gitarer.

Smale, høye bånd og et 9,5 tommers radius er tro mot 50-tallet, så store bøyninger føles litt annerledes enn på en moderne gitar. Hvis det betyr noe, har Fender Player II større bånd og avrundede kanter.

Siden Epiphone fornyet utvalget sitt under merket Inspired by Gibson, er Les Paul Standard 50s et enkelt valg for alle som vil ha den klassiske single-cut-lyden uten Gibson-penger.

Konstruksjonen følger originalen: et mahognikorpus med lønnetopp, og en mahogny-hals limt inn i stedet for skrudd på. 50s-versjonen har en tykkere 1959 Rounded Medium C-hals som passer akkordspilling. Skalalengden er 628,65 mm (24,75 tommer), kortere enn en Strat, så strengene føles glattere.

To ProBucker-humbuckere gir varme, tykke toner som passer rock, blues og tyngre stiler, og de forblir stille ved høy forsterkning. Hver pickup har sin egen volum- og tonekontroll med CTS-potensiometre og kabling i 50s-stil, som holder lyden klarere når du skrur ned. En LockTone Tune-O-Matic-brygge og en Graph Tech-nøtt hjelper stemmestabiliteten.

Det er en tung gitar, slik Les Paul-er pleier å være, og humbuckerne gir ikke Strat-stil glitter. Men for pengene er kvaliteten imponerende.

Player II-serien erstattet Fenders langvarige Player-serie i 2024, og Stratocaster er kjernemodellen. Den beholder det klassiske oppsettet med tre single-coils, nå med Player Series Alnico 5-pickuper som låter lyse og tydelige, med litt mer utgangseffekt enn spoler i vintagestil.

Oppgraderingene handler mest om komfort. Gripebrettkantene er avrundet, så halsen føles innkjørt fra første dag, og de 22 medium jumbo-båndene gjør bøyninger lettere enn på Squiers smale vintage-bånd. En moderne C-hals med satinert bakside forblir glatt når hånden blir varm. ClassicGear-mekanikker med 18:1-forhold gir finere stemming, og 2-punkts tremoloen går tilbake til riktig tonehøyde mer pålitelig enn den eldre konstruksjonen med seks skruer.

De fleste fargene bruker or, men noen har korpus med kammerte ask eller mahogny, som er lettere og litt mer resonante. Sjekk fargen før du bestiller hvis korpustre betyr noe for deg.

Fender inkluderer ikke etui i de fleste markeder. Hvis du har råd til oppgraderingen fra en Squier, er dette Strat-en de fleste spillere vil være fornøyd med i årevis.

SE Custom 24 er PRS' mest kjente rimelige gitar, og 24-08-varianten legger til to minibrytere. Hver av dem splitter en humbucker til en single-coil, og sammen med den tre-veis velgeren gir det åtte tydelige lyder. I praksis betyr det tykke humbucker-rocketoner, klarere single-coil-rene toner og kvakkende mellomtoner, alt fra én gitar.

Korpuset er av mahogny med en skulpturert lønnetopp og flammet lønnfinér, så den ser ut som et langt dyrere instrument. Skalalengden på 635 mm (25 tommer) ligger mellom en Les Paul og en Strat, og den brede, tynne halsen med 24 bånd passer rask lead-spilling. Gripebrettet har PRS' signaturinnlegg i fugleform.

PRS' egen patenterte tremolo er jevn og holder stemmingen godt med fornuftig bruk. TCI-pickupene er innstilt til å låte balansert i begge moduser.

Det er et virkelig allsidig instrument, men hvis du spesifikt vil ha lyden til en Strat, gjør en Strat det fortsatt best. PRS inkluderer en gigbag, og en venstrehendt Lefty-versjon selges også.

Hvis Epiphone er den rimelige versjonen, er dette originalen. Les Paul Standard 50s er Gibsons tolkning av Les Paul fra slutten av 1950-tallet, bygget i Nashville med et massivt mahognikorpus og en skulpturert lønnetopp. Gibson oppgir ingen vektavlastning, noe purister setter pris på for sustain, men det gjør den til en av de tyngste gitarene her.

Halsen er av mahogny med Gibsons 50s Vintage-profil, en fyldigere form enn de slanke halsene på moderne gitarer, og den er satt inn i korpuset med et bundet gripebrett i indisk palisander og 22 medium jumbo-bånd. Skalalengden på 628,65 mm gir den glatte følelsen Les Paul-er er kjent for.

Pickupene er Burstbucker 1 og 2, med Alnico 2-magneter og ubalanserte spoler som gjenskaper den litt rå, åpne lyden til vintage PAF-humbuckere. Kontrollene er håndkoblet med Orange Drop-kondensatorer, og hele gitaren er lakkert i nitrocellulose-lakk, som er tynn og eldes naturlig over tid.

Du får et Gibson-hardskall-etui, og venstrehendte modeller tilbys. Det er en stor investering, men et instrument som beholder verdien.